Socialudvalget 2024-25
L 66
Offentligt
2993829_0001.png
Social- og Boligministeriet
v/ Lars Thøgersen
Holmens Kanal 22
1060 København K
DENMARK
Deres ref
Vår ref
25/307-
Dato
6. mars 2025
Svar på henvendelse om behandling av saker om samvær mv. i Norge
Barne- og familiedepartementet viser til henvendelse av 24. januar i år med spørsmål om
behandling av saker om samvær mv. i Norge. Vi har fått innspill til besvarelsen av spørsmål
1 fra vårt fagdirektorat, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Alle spørsmålene besvares overordnet.
Spørsmål 1:
Veilederen «Samværsvegring» fra 2020 bygger på faglitteratur om temaet på daværende
tidspunkt (se referanseliste nederst i brevet), omfattende praksis i familievernet og drøfting
med fagpersoner. Veilederen ble utarbeidet på bakgrunn av et behov for bedre å forstå og
møte berørte familier. Veilederen er rettet mot familievernkontorene og skal gi råd og faglig
støtte. Familievernet tilbyr blant annet veiledning av foreldre som samarbeider om barn i to
hjem og lovfestet mekling ved samlivsbrudd, skilsmisse og flytting. Hovedforfatteren av
veilederen har gjennomført forelesninger for domstolen og deres samarbeidspartnere (blant
annet advokater og sakkyndige) i flere deler av landet, samt barnevern, barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og kommunale enheter lokalt. Primært har veilederen
ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bidratt til kompetanseheving og økt
forståelse i berørte instanser, når vegring for eller stans i samvær opptrer.
På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utredet Bufdir i 2022 saker etter barneloven
hvor det er stans i samvær mellom barn og foreldre. Utredningen involverte instanser som
domstolen, arbeids- og velferdsetaten (NAV), familievern og barnevern, og hadde som
målsetting å bedre forståelsen og samarbeid om disse sakene. Alle som ga innspill til denne
utredningen fremhevet at saker hvor det er stans i samvær er komplekse og at de har
sammensatte problemstillinger. De uttrykte også bekymring for at vold, overgrep og
Postadresse
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersgt. 59
www.bfd.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org.nr.
972 417 793
Avdeling
Familie- og
oppvekstavdelingen
Saksbehandler
Margrethe
Hannevik Harestad
22 24 25 49
 L 66 - 2024-25 - Endeligt svar på spørgsmål 30: Spm. om svar på de fire spørgsmål om Norge, der er stillet i henvendelse fra Delebarnets Vilkår
2993829_0002.png
omsorgssvikt ikke avdekkes. Utredningen synliggjorde videre at det er en utfordring med
begrepsbruken. Begrepene «samværsvegring» og «samværshindring» har ikke en klar
definisjon med en felles forståelse. Det ble også tydelig at forståelsen og beskrivelsen av
fenomenene som disse begrepene er relatert til, både i forskningsfeltet og det offentlige rom,
ofte er verdiladet, ideologisk og polariserende. En del av denne utredningen handlet derfor
om å avklare hvordan sentrale begreper forstås, og finne frem til alternative begreper som
oppfattes som mer nøytrale.
Utredningen viste at det er flere ulike årsaker til at det oppstår stans i samvær. Dersom en
forelder stanser samværet, henger det ofte sammen med en påstand om at barnet ikke blir
godt nok ivaretatt hos den andre forelderen. Er barnet utsatt for vold, overgrep og mangelfull
omsorg, er det god ivaretakelse av barnet at det skjer en reduksjon eller stans i samværet.
En annen årsak er at barnet har en aktiv rolle og selv vegrer seg for samvær med den ene
forelderen. Det skjer også at den ene forelderen hindrer samvær uten at det er gode grunner
for det. I mange av sakene er det ulike faktorer som bidrar sammen. Utredningen pekte på at
for aktørene som skal hjelpe familier der det er stans i samvær gjør kompleksiteten i sakene
det vanskelig å avdekke hva som er årsaken. I en tidlig fase hvor det er stans i samvær, kan
usikkerheten knyttet til hvorfor samværet er stoppet opp, gjøre det vanskelig å hjelpe. I en
senere fase kan det være klarere hva stans i samvær skyldes, men det kan være
vanskeligere å hjelpe fordi situasjonen da er mer fastlåst. Arbeidet med utredningen viste
videre at barnebidragsordningen kan bidra til eskalering av konflikten mellom foreldrene.
Tiltak som ble vurdert i utredningen, var samarbeidstiltak, som å utarbeide strukturert
samarbeid i familievern, barnevern og domstol. Det ble også foreslått kompetansetiltak hos
familievernet, barnevernet og domstol samt å utarbeide et forløp i familievernet for saker der
det er stans i samvær. Behovet for mer forskning og kunnskapsutvikling om stans i samvær
ble løftet i utredningen. Bufdir vurderer behovet for ytterligere veiledning til de ulike aktørene
som kommer i kontakt med familier med disse typer utfordringer. Det gjøres også jevnlige
vurderinger av behov for mer forskning og kunnskap om disse sakene.
Utredningen som ble gjennomført av Bufdir i 2022, «Utredning der det er stans i samvær
mellom barn og en forelder etter barneloven», ligger tilgjengelig
her.
Utredningen er vurdert i et pågående lovarbeid med ny barnelov. Barne- og
familiedepartementet sendte i juni 2024 på høring et forslag til lovendring i barneloven, der
blant annet temaet samværshindring ble bredt omtalt. Se høringsnotatet på
regjeringen.no.
Departementet tar sikte på å legge frem forslag til ny barnelov for Stortinget denne våren.
Til spørsmål 2:
Barne- og familiedepartementet har utgitt en veileder for sakkyndig utredningsarbeid i
foreldretvistsaker etter barneloven. Denne er tilgjengelig på
regjeringen.no.
I noen foreldretvistsaker er det behov for en sakkyndig utredning. I barneloven § 61 første
ledd nr. 3 første punktum fremgår det at retten «bør» oppnevne en sakkyndig der det trengs.
Side 2
 L 66 - 2024-25 - Endeligt svar på spørgsmål 30: Spm. om svar på de fire spørgsmål om Norge, der er stillet i henvendelse fra Delebarnets Vilkår
2993829_0003.png
Det kan for eksempel være behov for å utrede en av foreldrenes eller begges
omsorgskompetanse, herunder om det er problematikk knyttet til vold, rus eller annen risiko.
En sakkyndig utredning kan også være nødvendig for å avklare om, og i så fall hvordan, et
barn har særlige omsorgsbehov. I andre punktum presiseres det at i saker der det er satt
frem påstander om vold, overgrep rus eller psykisk lidelse, og saken ikke er tilstrekkelig
opplyst på annen måte, «kan» retten oppnevne en sakkyndig.
Det er ikke formelle krav etter barneloven til hvem som kan oppnevnes som sakkyndig i
foreldretvistsaker. Det følger av tvisteloven § 25-3 andre ledd at som sakkyndige velges
personer som har den nødvendige kyndighet og erfaring. I mange tilfeller er det psykologer
som oppnevnes i saker etter barneloven. Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å
vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig til å utføre arbeidet.
På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet administrerer Norsk Psykologforening et
register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig
sakkyndighetsarbeid. Det er krav til kompetanse som grunnlag for opptak til programmet.
Programmet er i all hovedsak for psykologer og leger som har interesse for arbeid som
sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven. Sakkyndige som blir brukt i
barnesaker er i all hovedsak psykologer med klinisk erfaring fra arbeid med barn eller leger
med spesialitet i barnepsykiatri.
Til spørsmål 3:
Der domstolen fastsetter samvær, gjøres dette på bakgrunn av konkrete vurderinger i den
enkelte sak.
Barneloven § 43 a gir hjemmel for retten til å pålegge en særlig form for vilkår som kalles
samvær under tilsyn av offentlig oppnevnt person (kortform: samvær med tilsyn). Dette skiller
seg fra privat tilsyn, som kan fastsettes etter § 43 tredje ledd andre punktum. Etter
barneloven § 43 a første ledd kan retten pålegge offentlig oppnevnt tilsynsperson «i særlege
høve der omsynet til barnet sine behov talar for det». Det kan fastsettes to former for tilsyn
etter bestemmelsen: beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn.
Beskyttet tilsyn forutsetter at barnet og samværsforelder overvåkes under hele samværet.
Slikt tilsyn er aktuelt i tilfeller der det har vært problematikk knyttet til rus, vold eller psykiske
lidelser, men der samvær likevel vil være til barnets beste. Det følger klart av forarbeidene at
beskyttet tilsyn ikke skal fastsettes i tilfeller der det ikke bør være samvær. Se nærmere
omtale i
Prop. 85 L (2012-2013).
Beskyttet tilsyn skal heller ikke være noen garanti for
barnets sikkerhet, og den personen som utpekes skal ikke ha som oppgave å fysisk
forhindre bortføring eller skadelig atferd fra samværsforelderen. Retten kan gi pålegg om
beskyttet tilsyn med inntil 16 timer per år, jf. forskrift om samvær med tilsyn § 4 andre ledd
første punktum. Det er barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor som har ansvar for å
oppnevne tilsynsperson, jf. forskriften § 5.
Side 3
 L 66 - 2024-25 - Endeligt svar på spørgsmål 30: Spm. om svar på de fire spørgsmål om Norge, der er stillet i henvendelse fra Delebarnets Vilkår
2993829_0004.png
Støttet tilsyn kan anvendes i saker der det ikke er behov for kontinuerlig overvåking av
samværet. Støttet tilsyn gir derfor rom for mer fleksible løsninger. Støttet tilsyn skal kunne
muliggjøre en gradvis overgang til samvær med privat tilsyn eller samvær uten tilsyn, dersom
dette er til barnets beste. Støttet tilsyn kan være aktuelt i saker der det er et så høyt
konfliktnivå at dette kan påvirke foreldrefunksjonen, men ikke så alvorlig at det er behov for
beskyttet tilsyn. Andre aktuelle tilfeller kan være der det er behov for kontaktetablering
mellom samværsforelderen og barnet. Støttet tilsyn kan pålegges med inntil 32 timer i året, jf.
forskriften § 6 andre ledd. Det er Barne-, ungdoms- og familieetatensom har ansvar for å
oppnevne tilsynsperson, jf. forskriften § 7.
Til spørsmål 4:
De generelle reglene om oppnevning av en sakkyndig for å utrede saken gjelder også for
saker med påstand om vold, overgrep mv. Se nærmere om dette under svar til spørsmål 2.
Denne typen saker er likevel nevnt særskilt i bestemmelsen om oppnevning av sakkyndige,
ved at det i § 61 nr. 3 står «Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller
psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein
sakkunnig.»
Med hilsen
Trude Elisabeth Sveen (e.f.)
avdelingsdirektør
Margrethe Hannevik Harestad
fagrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Side 4
 L 66 - 2024-25 - Endeligt svar på spørgsmål 30: Spm. om svar på de fire spørgsmål om Norge, der er stillet i henvendelse fra Delebarnets Vilkår
Referanseliste til Veilederen «Samværsvegring» fra 2020:
DeJong, M. & Davies, H. (2012). Contact refusal by children following acrimonious separation:
Therapeutic approaches with children and parents. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 18 (2):
185-198
Drozd, L.M. & Olesen, N.W (2004). Is it abuse, alienation and/or estrangement? Journal of child
custody 1 (3): 65-106
Ellis, E. M. & Boyan, S. (2010) . Intervention Strategies for parent coordinators in parental alienation
cases. American Journal of Family Therapy 38 (3): 218-236
Fidler, B.J. & Bala, N. (2010). Children resisting postseparation contact with a parent: Consepts,
controversies and conundrums. Family Court Review. 48 (1): 10-47
Fidler, B.J., Bala, N. & Saini, M. A. (2013). Children who resist postseparation parental contact. Oxford
University Press.
Friedlander, S. & Walters, M. G. (2010) When a child rejects a parent: Tailoring the intervention to fit
the problem. Family Court Review. 48 (1): 98-111
Garber, B.D. (2004). Parental alienation in light of attachment theory. Journal of child custody, 1 (4):
49-76
Garber, B.D. (2011). Parental alienation and the dynamics of the enmeshed parent-child dyad. Family
Court Review. 49 (2): 322-335
Garber, B.D. (2015). Cognitive-Behavioral Methods in High-Conflict Divorce: Systematic
desensitization adapted to parent-child reunification interventions. Family court review, 53 (1): 96-
112
Johnston, J.R & Sullivan, M.J. (2020). Parental alienation: In search of common ground for a more
differentiated theory. Family Court Review, 58 (2) 270-292
Kelly, J.B & Johnston, J.R. (2001). The alienated child. A reformulation of parental alienation syndrome
Side 5